Anders J. Reitan: Birkebeinerferden
220,00 kr
Det var uår i landet. Ikke den slags uår som skyldes misvekst og nød med sott på folk og fe. Nei, uåret var av et ulike verre slag. Ufred hersket blant landets innbyggere. Landsdel stod mot landsdel, herred mot herred, slekt mot slekt – ja, til tider også bror mot bror. Siden kongen døde åttende dag jul året før, forgiftet av noen i sin nærmeste krets, hadde borgerkrigen atter blusset opp mellom partier med hvert sitt kongs emne. Slik begynner denne romanen av Anders J. Reitan om ei dramatisk tid i landets historie. Handlinga tar til i året 1205.Forfatteren har brukt gamle sagn, historiske fakta og dikterisk frihet, og skapt ei spenndende fortelling. Bli med på Birkebeiner-ferden.
Antall sider: 123
En historisk roman spekket med fornøden fart og futt. Anders J. Reitan har med Birkebeinerferden gjenfortalt Håkon Håkonssons tidlige sagnomsuste historie,om den ferden hans mor,Inga fra Varteig, foretok for å rømme fra baglerne østpå og komme seg til Trøndelag,der birkebeinerkongen Inge Bårdsson regjerte. For det lille barnet var intet mindre enn sønnesønn av kong Sverre Sigurdsson, og altså sønn, uekte riktignok,av Håkon Sverresson,som døde som ung konge etter bare to års regjeringstid, i1204. Forgiftet,hevdes det i boken. Og selv om denne flukten så langt ifra er ukjent,lykkes Reitan i å gjøre den både leseverdig og spennende.
Oldnorsk. Språket er nesten et kapittel for seg, idet forfatteren tyr til dialektale former,ispedd oldnorske innslag. Dette fungerer stort sett bra, men det blir liksom litt for mye av det norsknorske i en setning for eksempel: «Presten hadde sjøI gått barhodet med sålaup i rem over skulderen og latt den gylne livsvona renne ut mellom fingrene. Nå bryddet det allerede» Trond prest. Presten er Trond i Heggen herred i Borgesysla,og det er Ingas bror som ber presten om hjelp,siden han er kjent for å misbillige den kursen kirkens ledende menn har valgt.
Dette er midt i borgerkrigens Norge,som først og fremst er preget av en maktkamp mellom konge og kirke. Sør og øst i landet herjer baglerne, mens birkebeinerne har kontroll vest- og nordpå. Oslo- og baglerbispen Nikolas (som diftongglade Reitan kaller Nikolaus), er tidlig i boken betegnet som renkesmed,for øvrig helt i tråd med synet på mannen i Ibsens Kongsemnerne. Men her problematiseres han slik at han ikke utelukkende ender som offer for svart-hvitt-tenkning.Hamarbispen Ivar,som i alminnelighet følger Nikolas, nyanseres også i sin utgreiing av begrepet nestekjærlighet. En av forfølgerne derimot,Hide,er «en tykkfallen kar med flakkende øyne og et noe smiskete vesen»
Fart og futt. I tillegg til den innforlivede beretningen om strabasiøs flukt vinterstid, tegnes det et fint portrett av Skjegge smed, som leder an i ferden nordover. Og lille Håkon i skinnpose, forvart i skiløperen Skervald Skrukkas armkrok, er naturligvis også med. Det samme er Torsten Skevla, bærende på skistav og pilekogger. En historisk roman med fornøden fart og futt.
TERJE STEMLAND